Kolstad Holm legger opp. – Jeg ville ha mer tid til å være far
Målvakten Mathias Kolstad Holm (33) har levert inn takk for meg-kortet i Drammen Håndballklubb. Etter 17 sesonger i eliteserien er det slutt.
DRAMMEN: – Jeg kan vel si meg fornøyd med det jeg har fått være med på. Det er blitt noen titler, medaljer og mye moro underveis, sier Kolstad Holm.
Han hadde noen samtaler med trener Kristian Kjelling allerede i november, der han luftet tankene om å legge opp etter denne sesongen. Nå ble sesongen kortere enn det han hadde håpet, for den tok brått slutt i en treningskamp mot Sandefjord i EM-pausen i januar. I jakten på en ball som trillet bort fra ham i målgården, gikk det galt. Først trodde man han hadde pådratt seg en strekk i baksidemuskulaturen i beinet.
Det var alvorligere enn som så.
Det viste seg at det var et muskelfeste som hadde røket, og dermed ble det operasjon og sykemelding.
Og over og ut. Ikke bare for denne sesongen, men det betydde også karriereslutt for målvakten.
– Det var ikke sånn jeg hadde tenkt det skulle ende, men sånn ble det. Jeg hadde jo håpet å avslutte med stil, at vi vant noe. Og det kan jo fortsatt DHK gjøre denne våren, antyder han.
Ble foreldre
Mathias Kolstad Holm og samboer Ane Christine Hansen ble foreldre til Tobias midt under hjemmekampen mot Elverum 6. mars i fjor, og det at to ble til tre, endret selvfølgelig mye for samboerne.
– Jeg syntes det var slitsomt med full stilling i Nordea i tillegg til toppsatsingen i håndball. Men den kanskje viktigste grunnen til at jeg i høst valgte å signalisere at det gikk mot å legge opp, var at jeg ville ha mer tid til å være far. Å gå rett fra jobb til trening, og så komme hjem utpå kvelden og kanskje få en time med Tobias, ville være lite tilfredsstillende. Å være opptatt 40 helger i året med håndball fristet heller ikke noe særlig, forklarer han.
– Topphåndball har jeg holdt på med siden jeg var 16 år, og jeg vet at det vil bli rart. Etter at jeg ble skadet, og spesielt etter operasjonen, har jeg ligget rett ut og sett de siste kampene fra sofaen. Da har det føltes litt surt, for sånne kamper som dem mot Elverum i serien og AEK Aten i europacupen, er jo kamper jeg gjerne skulle ha spilt, sier han.
Ikke bare håndball
Mathias Kolstad Holm har nesten 20 medaljer fra hjemlig serie, sluttspill, cupspill og europacup. Han er en av de mestvinnende i DHK gjennom tidene. Han fikk også med seg sju A-landskamper under Gunnar Pettersens tid som landslagstrener, og han har 58 ungdomslandskamper. Og han har som målvakt scoret mot Barcelona.
Kolstad Holm er utdannet siviløkonom med en bachelorgrad og en mastergrad i økonomi fra Handelshøyskolen BI.
– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe annet enn å spille håndball. Tiden på landslaget, med alt tilrettelagt, og hvor alt dreide seg om å sove, spise, trene og spille kamper var fint det. Og jeg tror jeg kunne hatt det gøy med noen år med spill i utlandet. Men jeg prioriterte annerledes, og jeg føler jeg har kommet langt i min sivile jobb i Nordea, forteller Kolstad Holm.
Der har han tittelen Business Developer, og er norsk representant for Nordea på det nordiske markedet innen forretningsutvikling.
Gode minner
Han har opplevd å være med på mange høydepunkter i DHK, og han har spilt med mange gode lagkamerater og vært en del av flere sterke årganger. Han har ingen problemer med å trekke fram de morsomste og mest givende opplevelsen.
– Det vanskelige er å fremheve noen få. Men noe gjorde ett eller annet med meg da vi vant junior-NM den første gangen. Vi slo Haslum med ett mål, og jeg følte jeg at jeg virkelig bidro. Å være med på å snu noe, og kanskje være tungen på vektskålen gir en god følelse, og den opplevelsen tok jeg med meg videre, forteller han.
– Å vinne kongepokalen i Spektrum med 2000 blåkledde DHK-supportere på tribunen var også stort.
33 åringen legger til at de tre tunge sesongene med DHK, da de så vidt unngikk kvalifisering som det svakeste resultatet, også ga mye lærdom.
– Hadde vi rykket ned da, tror jeg DHK hadde vært ferdig som klubb, antyder Kolstad Holm om klubben han har fått Bragdmerket i.